Den tradisjonelle manuelle påloggingsprosessen bremser virkelig ned alle involverte. Pasienter bruker typisk omtrent 18 minutter eller mer på å fylle ut papirarbeid ved resepsjonen. Helsekiosk løse dette problemet ved å la folk håndtere sin egen registrering. Når noen kommer inn, kan de sjekkere sitt ID, fortelle hva som er feil, underskrive de lange samtykkeformularer og til og med betale sine egenandeler, alt innen fem minutter. Klinikker rapporterer at dette automatiserte systemet reduserer arbeidet ved resepsjonen med omtrent 40 prosent, noe som betyr at ansatte ikke lenger er bundet opp med alle de rutinemessige oppgaver. I stedet kan de bruke tid på å hjelpe med mer kompliserte saker. Og det beste av alt, ventesaler blir tømt også, ettersom ventetidene synker med omtrent 34 prosent ifølge noen nylige studier i poliklinikker. I tillegg hjelper disse veiledede digitale systemer med å forhindre feil ved inntasting av informasjon, slik at medisinske journaler er nøyaktige fra dag én.
Helseskiosker øker virkelig hastigheten i klinikker fordi de integrerer data så raskt. Pasienter skanner bare ID-en sin og så er det gjort – systemet utfører alle slags bakgrunnsarbeid. Det sjekker om noen har time bestilt med den rette legen, bekrefter forsikringsstatus mot ulike databaser, og sender deretter all denne verifiserte informasjonen direkte inn i EMR-systemet. Alt dette skjer på omtrent et halvt minutt, sammenlignet med de over åtte minuttene det pleide å ta når ansatte måtte gjøre det manuelt. Den egentlige kostnadsbesparelsen kommer fra disse umiddelbare forsikringssjekkene som reduserer avviste krav med omtrent 22 %. De oppdager problemer med dekning før noen overhodet har møtt legen. Og la oss ikke glemme sikkerhetsaspektet heller. Disse skioskene håndterer sensitiv informasjon med krypteringsprotokoller som oppfyller HIPAA-krav, noe som betyr at pasienter blir dirigert riktig mye raskere, og klinikkansatte bruker mindre tid på å rette opp papirarbeidsfeil senere.
Sykehus som har startet med å bruke helsekiosker ser reelle fordeler for deres akuttmottak og helhetlig klinisk arbeid. Ifølge ulike bransjerapporter reduserer disse kiosker tiden det tar å triagere pasienter som går dit inn selv med mellom 25 % og 40 %. De håndterer ting som registrering av pasienter ved ankomst og automatisk registrering av grunnleggende vitale parametre. Systemet hjelper deretter med å sortere hvem som trenger hjelp først, basert på standarder som Emergency Severity Index eller ESI for kort. Dette betyr at leger og sykepleiere kan bruke mer tid på alvorlige tilfeller i stedet for å bli bremset av papirarbeid. Sykepleiere merker spesielt godt en forskjell også. Mange helseinstitusjoner rapporterer at deres ansatte bruker omtrent 15 timer mindre per uke på administrativt arbeid, ettersom pasienter nå tar seg av mye av dette selv ved kiosken. Som et resultat er venteværelser mindre overfylte i travle perioder, og medisinske team kan bedre tilpasse tilgjengelige ressurser til hvor syke ulike pasienter faktisk er.
Å oppnå reelle forbedringer fra disse kioskene avhenger i stor grad av hvordan de kobles til EMR-systemer. Når data samlet inn på kioskene – som pasienters demografi, forsikringsopplysninger og symptomer – sendes direkte inn i elektroniske journaler, bruker folk omtrent 40 % mindre tid på registrering. Systemet eliminerer i praksis all dobbeltinntasting, noe som sparer tid og reduserer antall feil gjort av ansatte med omtrent 32 %, ifølge Healthcare IT Journal i fjor. Leger får dermed umiddelbar tilgang til det de trenger, uten å vente på papirskjemaer. Det interessante er at disse systemene faktisk kan sende tilbake informasjon også. Elektroniske medisinske journaler kan sende avtalepåminnelser eller spørreskjema til pasienter før besøk via kioskene selv. Dette skaper en hel sluttet løkke der alt flyter raskere videre i prosessen. Vi har sett at sykehus har klart å redusere gjentatte tester med nesten 30 % og fått pasienter ut raskere etter avtaler. Men det holder ikke med bare flotte kiosker. Hvis de ikke kommuniserer med hovedregistersystemet, ender de som små øyer av informasjon som skaper flere problemer enn de løser for sykehusets arbeidsflyt.
For å virkelig fungere for alle, må helsekiosker bruke bro over kløften når det gjelder digitale ferdigheter. De bør ha grensesnitt som er enkle å forstå, kanskje med bilder og trinnvise veiledninger som fører brukerne gjennom hva de skal gjøre. Språk er et annet stort hinder. Kiosker som tilbyr flere språk på skjermen eller til og med har lydveiledninger, bidrar til at ikke-morsmålstalere ikke blir hengt etter. Når det gjelder fysisk tilgang, betyr det mye å følge ADA-standarden. Det innebærer å plassere maskiner i høyder som fungerer for rullestoler, legge til knapper som kan føles, ikke bare sees, og skjermer som kan justeres opp og ned etter behov for personer med ulike evner. Testing er heller ikke noe man bare avkrysser fra en liste. Å få tilbakemeldinger fra reelle pasienter med ulik bakgrunn hjelper til med å oppdage problemer før de utvikler seg til større utfordringer. Noen klinikker rapporterte bedre resultater etter å ha foretatt disse endringene, og så at omtrent 40 prosent flere pasienter faktisk brukte kioskene deres. Til slutt bør god design ikke la noen stå igjen. Enkle menyer og stemmekommandoer lar mennesker samhandle med helse-teknologi uavhengig av deres situasjon, og denne tilnærmingen bremser heller ikke ned prosessen.
Opphavsrett © 2025 av Shenzhen Sonka Medical Technology Co., Limited - Personvernerklæring